4. APV aksjoner

To ganger i løpet av APV’s  10 års historie har det vært overhengende fare for Arendals Pilsen og ikke minst Arendals Bryggeri’s eksistens. Det er ingen tvil om at bl.a. APV’s innsats har hatt stor betydning for at det så langt har gått bra.

Høsten 1999

19. august 1999 kunne man på Agderpostens førsteside lese den urovekkende meldingen om at det eksplosive salget av øl og mineralvann på boks var i ferd med å knekke Arendals Bryggeri. All boksproduksjon (også Arendals Pils) foregår i Oslo.  Nye tall fra Ringneskonsernet viser at det kan være rimeligere å flytte hele øl og brusproduksjonen til det nye anlegget på Gjelleråsen. Bygging av en bokslinje i Arendal er helt uaktuelt.  Dermed står Arendal i ferd med å miste 180 arbeidsplasser.  Kutt i boksavgiften er en av grunnene til det økende salget.

I begynnelsen av september kommer APV på banen. Det innkalles til et møte med stortingsrepresentanter, lokalpolitikere fra alle partier, div. organisasjoner, fylkespolitikere og andre med relevant tilhørighet til saken. Målsettingen var klar; fortsatt full drift ved Ringnes Arendals Bryggeri,  og horisonten var kort – 1 ½ mnd.

Nå ble det etablert en komité bestående bl.a. av Arendals ordfører, fylkesordføreren, en stortingsrepresentant, næringssjefen og Egil Nordmann Olsen fra APV. I tillegg til denne hovedkomiteen ble det etablert en aksjonskomite i regi av APV for å kunne jobbe mer aktivt på grasrotnivå. Det var 2 hovedoppgaver man skulle jobbe med.

Oppgave 1: Kjøp flaske (ikke boks) – støtt opp om lokale arbeidsplasser.

Her skulle man sørge for at andelen av bokssalget ble redusert i lokalmiljøet. Dette skulle gjøres på en slik måte at ikke Ringnes Arendals Bryggeri skulle bli skadelidende ved at forbrukerne handlet konkurrentens produkter, men gjennom økt salg av flaskeprodukter.

Oppgave 2: Legitimere støtten i lokalsamfunnet – 10.000 underskrifter.

Gjennom å legitimere bedriftens tilknytning til lokalsamfunnet, ble det startet en underskriftskampanje med målsetting om å oppnå 10 000 underskrifter.

Det første man satte i gang var å produsere kampanjemateriell i samarbeid med reklamebyrået Sør-Stangebye. På plakater og annonser var det avbildet en flaske og en boks med tallene 120 og 0 som symboliserte antallet arbeidsplasser.  Materiellet ble distribuert til serveringssteder, kolonialforretninger, supermarkeder og bensinstasjoner. Den ble også trykket vederlagsfritt over en helside i Agderposten. Den kanskje villeste ideen var å selge 3000 nummererte flasker lettøl med egen kampanjeetikett. Dette ble gjort på 3 uker og må vel sies å være norsk rekord!!

Lokale kjøpmenn som Tore Beisland og Ole Eikaas stod også frem i media og jobbet aktivt for å få ned bokssalget. Eikaas kunne bekrefte en nedgang i salget av boksøl med hele 40 % på tre uker! Noe han bekreftet i et brev til Ringnes konsernet.

Men hvordan skulle man skaffe 10 000 underskrifter i en by med 38 000 innbyggere? I løpet av 4 uker holdt man 24 stands på 7 ulike steder. Blant annet i Pollen, der man rigget til en gammel sjekte som man bl.a. solgte lettølflaskene fra. Det ble arrangert konkurranser med ukentlige premier på kr 1000,- og det ble arrangert åpen dag på bryggeriet med over 1000 besøkende. På dette tidspunktet tok også de ansatte på bryggeriet del i aksjonene og hjalp til med å bemanne standene.  14. oktober kl 11:30 overleverte aksjonskomiteen alle sine underskrifter til adm. direktør Jan Vatne ved Ringnes Arendals Bryggeri i ett antall av 16 307 stk!

På toppen av det hele signerte over 70  kjøpmenn og restauranter/serveringssteder en erklæring der de gikk  inn for å finne andre leverandører dersom Ringens ville legge bryggeriet. Dette representerte en omsetning på nærmere 70 millioner – et tall Ringnes var nødt til å forholde seg til i sitt regnestykke.

Og resultatet av innsats og aksjoner,  det kjenner vi – Ringnes Arendals Bryggeri overlevde denne gangen også, i alle fall for en stund…

Se også vedlegg 11. Utdrag fra pressedebatten 1999

Våren 2003

I mai 2003 var helvete løs igjen for Ringnes Arendals Bryggeri (og Arendals Pilsen..). Det var bare tre år siden man gikk mann av huse og med boikottrusler og 16 000 underskrifter klarte å snu Ringnes-ledelsen i sitt nedleggingsforsøk. Våren 2003 stod bryggeriet nok en gang i fare for å bli avviklet. Ringnes satte hele sin bryggeristruktur under lupen og en sannsynlig utgang av prosessen kunne vært at et eller to bryggerier ble nedlagt. Kampen stod mellom Arendals Bryggeri, Tou i Stavanger og E.C. Dahls i Trondheim.

Men denne gangen valgte  Arendals Pilsens Venner å legge seg på en helt annen strategi – dialog! Målet er fremdeles å beholde produksjon og tapping i Arendal. Flytter produksjonen blir det også slutt på Arendal Pilsen som varemerke. 15. mai fikk Egil Norman Olsen, Arne Martin Gjøseid og Yngvar Bratlid audiens hos konsernsjef Jan Bodd. Der møtte de en Bodd som var godt informert om alle tall men som også var ”sutrete” over aksjonsformen tre år tidligere. Men han var positiv til argumenter for viktigheten av lokal merkebygging for å demme opp mot  konkurransen fra Hansa/CB.  Men Ringnes ga også sterkt uttrykk for at omsetningen av Ringnesprodukter må øke – hvor ble det av de 16 000 underskriverne fra forrige aksjon? Alle salgskurver peker nedover! Her har Arendals Bryggeri og APV en stor utfordring. Han var også lydhør til argumenter om at den økonomiske gevinsten ved å realisere et eiendomssalg av Arendals Bryggeri var mindre enn ved de to andre nedleggingstruede bryggeriene. Ringnes Arendals Bryggeri er også skalert for å produsere nisje produkter i liten skala i motsetning til det moderne anlegget på Gjelleråsen. Møtet var beregnet å ta 30min., men APV delegatene fikk1 ½ time!

6. juni 2003 kunne APV i lykkerus, ispedd en liten promille, feire at bryggeriet i Arendal ville bestå. Nå vil APV gjøre alt den kan for å vekke lokalpatriotismen og få opp konsumet. ”Det skal i hvert fall ikke stå på meg” sier Kontreadmiral Øistein Evensen til Agderposten.

Leave a Reply