7. Arendals Bryggeri, Historikk

Vi mener det er viktig for APV’s medlemmer å ha innsikt i og kunnskap om Arendals Bryggeri og Arendals Pilsens historie. Det gir oss økt forståelse for hvor viktig det er å slåss for pilsen og bryggeriets eksistens. Bryggeriet har eksistert i vårt lokalsamfunn i snart 170 år! Det vil være en enorm tragedie om dette skulle forsvinne! APV er så heldige at vi har Jan Vatne, mangeårig direktør ved Arendals Bryggeri, som medlem. Han har i anledning APV’s 10 års jubileum samlet mye spennende historisk materiell som vi her presenterer. I tillegg vil man finne utdypende stoff i Vedlegg nr 5.

ARENDALS Bryggeri 1839 -2000

Kittelbukt Bryggeri 1839 – 1870

Produksjon av øl ble startet opp i et tidligere brennevinsbrenneri i Kittelsbukt av ølbrygger Gregers Salvesen i 1839. Vedlegg 1:bryggeribygning ca 1850. Det ble tilvirket og solgt godt flaskeøl og godt skibsøl, samt sannsynligvis pottøl. Men allerede i februar 1846 ble det brygget undergjæret bayersk øl., og samtidig brygget man en finere sort bittert øl.   I 1849 produserte man bayersk øl, søtt øl, dobbelt øl i flasker og godt husholdningsøl samt skibsøl  priset per pott (0,96 l). Fra 1853 ble det også brygget dobbelt bayerøl (bokkøl).

I 1870 var bryggeriet både for lite og gammeldags og bygningene ble revet for å gi plass til et nytt bryggeri.

Arendals Bryggeri 1870 – 1909

Bygningsarbeidet ble startet opp i 1870 men trakk i langdrag og alt var først ferdig i 1876. Vedlegg 2: bryggeribygning 1872. I jubileumsboken fra 1931 nevnes det at ølsortene i alle år var bayersk øl, pilsnerøl, bokkøl og i ganske stor utstrekning pottøl. Noen år ble det også produsert dobbeltøl De siste årene også vørterøl. Lønnsomheten i disse årene var så som så og endte til slutt med konkurs våren 1909.

Bryggeriet ble i juni 1909 solgt til bryggerimester Wilhelm Christiansen.

A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik 1909 – 1972

Den 7. august 1909 ble bryggeriet videresolgt til A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik, som var stiftet på konstituerende generalforsamling lørdag 31. juli 1909. Bryggeriet hadde kjøpt Arendals Mineralvandfabrik av Jens Lassen jr

Produksjon startet altså opp igjen allerede høsten 1909. Bayersk Øl kom i handelen 15. januar 1910 Bok Øl ble lansert 1. februar og deretter fulgte Pilsenerøl og Extra Maltøl.. Hele året annonserte bryggeriet regelmessig for sine produkter med ganske bypatriotiske annonser. Et par eksempler for å illustrere det. Annonse i Agderposten lørdag 5. mars: ”Støt Din egen BY! Forlang alltid Arendals Bryggeris ØL!”. Annonse 26. mars: ”Vil De tage et Tag for Byens Industri? Drikk da kun Arendals Bys ØL!”.

Det synes som om bryggeriet allerede fra våren 1910 la sterk vekt på å fremheve pilsnerølet eller Pilsener som var betegnelsen den gang. Det ble annonsert regelmessig også for pilsnerølet.  Alle øletikettene var skjoldformet med spissen ned men etiketten for pilsner var spesiell fordi spissen på skjoldet pekte opp. På bryggeriets egne postkort var pilsnerøletiketten trykket på forsiden i farge mens de øvrige øletikettene var trykket på baksiden i sort/hvitt.. Vedlegg 3: etiketter.

Ved første verdenskrigs utbrudd ble det utferdiget en provisorisk anordning av 18. august 1914 om at det var forbudt å bruke korn og poteter til fremstilling av øl og brennevin. 11. september fikk bryggeribransjen dispensasjon fra denne bestemmelse på visse vilkår. Men ved lov av 28. juni 1917 ble bruk av bygg og malt til fremstilling av øl i skatteklasse 2 og 3 forbudt. I april 1919 ble salg av øl i klasse 2 igjen tillatt og i april 1920 også salg av øl i klasse 3. Til orientering nevnes også at det var brennevinsforbud til 1927 og fra 1917 til 1923 dessuten hetvinsforbud

Leif Brodtkorb ble i juli 1939 ansatt som brygger og i februar 1941 som disponent etter Wilhelm Christiansen som var avgått ved døden.

Under krigen ble det restriksjoner på brygging av øl p.g.a. råstoffsituasjonen. Alt salg av bokkøl opphørte allerede høsten 1940. Sommeren 1941 ble også salget av bayer og pilsner stoppet samtidig som landsølet ble tynnere. Pilsner og bayer kom ikke i handelen igjen før i 1946

I november 1959 feiret man over to dager at det var 50 år siden aksjeselskapet ble dannet.

Leif Brodtkorb var meget opptatt av ølkvalitet og særlig ble Arendals pilsners kvalitet overvåket. Det ble brukt de beste maltsorter og ikke minst, den aromatiske Saaz råhumle , som i Pilsener Urquell, og ølet ble lagret i opp til tre måneder på lagertank. Den lyse og aromatiske, litt søtlige pilsneren var kjent og verdsatt langt utover bryggeriets eget salgsområde. .

I 1963 gikk man til anskaffelse av et helt nytt tapperi med en kapasitet på 12 000 stk. 0,35 l flasker per time.

I 1960-årene ble det en sterk lønnsvekst som gjorde at folks konsum av øl og brus også økte sterkt. I 1960 solgte bryggeriet 850 000 liter øl og 800 000 liter brus. I 1970 var det økt til hhv 1 875 000 liter og 2 690 000 liter. Som et ledd i bedriftens langtidsplanlegging engasjerte bedriftsledelsen i 1967 konsulentfirmaet Asbjørn Habberstad til å foreta salgsanalyser og salgsprognoser for den kommende 10-års periode. Det fremgikk av disse beregningene at en utbygging av anlegget i Kittelsbukt ikke kunne være noen løsning på lang sikt Dette var begynnelsen på en lang prosess med mange tekniske og økonomiske beregninger som endte opp med at det på en ekstraordinær generalforsamling 8. februar 1971 ble besluttet å vedta planene om et nytt bryggeri på Stoa i Øyestad kommune.

Vedlegg 5: bryggeriet i Kittelsbukt 1972.

Bryggeriet etter 1972

Nyanlegget stod ferdig i januar 1973 og overflyttingen fra anlegget i Kittelsbukt var gjennomført innen utgangen av måneden

I 1974 ble det inngått en avtale om lisensproduksjon av øl for det norske marked med det nederlandske selskap Heineken Brouwerijen N.V. Introduksjonen av Heineken pilsnerøl startet 3. mars 1975 med den største reklamekampanje for øl i Norge på mange år.

Heineken ble meget godt mottatt i markedet, og bedriften fikk en sterk salgsøkning som medførte at den måtte investere i flere lagertanker.

Byggingen av et helt nytt bryggeri, det første i Norge i det 20. århundre, var et stort prosjekt – for stort mente noen – i forhold til kapitalbasen. På den annen side så var det den eneste mulighet dersom skulle kunne overleve på litt sikt

Ved utgangen av 1979 fratrådte Leif Brodtkorb som daglig leder etter 40 år i bedriften, og fra 1.janauar 1980 ble soussjef Jan Vatne adm.direktør.

Et år etter kom bedriften inn i Nora Industrier A/S´øldivisjon.

Oslo-bryggerienes agenturer i Grimstad og Tvedestrand ble lagt ned og salgs og distribusjon ble overtatt av Arendals Bryggeri. Videre fikk Arendal anledning til å produsere Ringnes pilsnerøl fra begynnelsen av 1982.

Etter at Nora Industrier A.S. hadde overtatt E:C.Dahls Bryggeri/Nordlandsbryggeriet og Hamar Lillehammer Bryggeri besluttet man i konsernet å reorganisere alle øl- og mineralvannproduserende enheter i en ny drikkevaredivisjon 1. mai 1988. Navnet på den nye enheten ble Ringnes a.s. For å få en felles profil utad ble alle selskapene ”omdøpt” med Ringnes som innledning. 24. desember ble bryggeriet i Arendal registrert som Ringnes Arendals Bryggeri a.s. (RAB).

I 80-årene hadde kjededannelsen innen dagligvare så smått begynt.  Lokalt hadde vi Olav Beisland med ca. 30 dagligvareforretninger og ØKO-kjeden. Men som en del av Ringneskonsernet måtte bryggeriet i Arendal følge den policy som ble lagt opp sentralt, selv om det ikke alltid passet for de lokale forhold. Produsenter av mineralvann hadde tidligere kunnet lage egne kampanjer og styre markedsaktivitetene i stor utstrekning. Dette ble det etter hvert slutt på da kjedene kjørte sine egne aktiviteter som produsentene måtte følge. Produsentene ble også presset til å gi rabatter til kjedene og bidrag til markedsføringskampanjer. Det medførte redusert lønnsomhet, særlig for mineralvannfabrikkene, og økt press på rasjonalisering og økt effektivitet.

I 1991 fusjonerte Nora Industrier a.s. og Orkla Borregaard a.s og ble Orkla A/S

I januar etablerte Pepsi-Cola Norge a.s seg med et salgsapparat i Agderfylkene med utgangspunkt i Kristiansand. PCN inngikk avtaler med en rekke dagligvarekjeder og henimot 40 ledende dagligvareforretninger i Aust-Agder tok inn deres produkter, som først og fremst ble solgt på pris. Bryggeriet satset sterkt dette året på å bygge ut vending og post-mix.

Fra 1. januar 1993 overtok bryggeriet salg og distribusjon av Coca-Colas produkter i Vest-Agder minus Kvinesdal etter at Christiansands Bryggeris avtale med Ringnes var utløpt.

Stortinget besluttet at øl i skatteklasse 3 skulle overføres til Vinmonopolet fra 1. mars 1993. Det medførte en vesentlig reduksjon av volumet i løpet av kort tid. I mars ble Heineken class 1, et lettøl, introdusert med en omfattende kampanje med reklame i TV og radio samt butikkaktiviteter.

I februar/mars 1994 ble det innen Ringnes foretatt en intern benchmarking for driftsområdet basert på budsjettet for året. Hensikten var å sammenligne produksjons- og driftskostnadene for de enkelte produksjonssteder. Det ble konstatert at Arendal hadde lave kostnader per produsert enhet mens Ringnes Bryggeri og Frydenlund Bryggeri hadde et for høyt kostnadsnivå. Ledelsen i Ringnes besluttet å nedlegge Frydenlunds Bryggeri og å overføre produksjonen av store sorter til Ringnes Bryggeri og alle mindre ølsorter  til Arendal, noe som ville øke Ringnes produksjonskapasitet med 20 . 25 %.

I 1995 ble Orkla og Volvo, som eide Pripps Bryggerier AB, Sverige, enig om å danne et nytt konsernselskap, Pripps Ringnes AB, som skulle eie alle aksjene i Pripps og Ringnes med datterselskaper.

Året 1995 var preget av store investeringsprosjekter og store omlegginger. Et nytt tapperi som kunne tappe både brus og øl på plastflasker ble tatt i bruk 2. mai.

Styret i Ringnes a.s besluttet at Ringnes Arendals Bryggeri a.s, Ringnes Tou Bryggeri a.s. og Ringnes E. C. Dahls Bryggeri a.s. skulle innfusjoneres i Ringnes a.s. med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 1995. Siste møte i Arendal ble avholdt 30. januar 1996 med det til da sittende styret – Bjørn M. Wiggen, Cato Hellesjø, Jan Vatne, Svein Rannekleiv og Einar Tollefsen

I april 1996 vant Arendals pilsner bronsemedalje i verdens mest prestisjefylte ølkonkurranse – Brewing Industry International Awards – som fant sted i Burton upon Trent i England. Bronseplassen ble oppnådd i klassen ”International Lager Competition – Bottles and Cans” med hele 122 deltakende ølmerker fra alle kontinenter.

Generalplan Oslo – Offensiv 97-produksjonsstruktur Som følge av at produksjonen av Coca-Cola produkter ville komme til å opphøre, foretok man innen Ringnes en omfattende beregning av ulike produksjonsstrukturalternativer. I disse beregninger inngikk produksjonskostnader, logistikkostnader, årlige avskrivninger, nedbemanningskostnader, reinvesteringer og realisasjonsverdier. Konklusjonen ble at bryggeriene i Arendal, Stavanger, Trondheim og Bodø ble opprettholdt..

Det mangeårige samarbeid med The Coca-Cola Company (TCCC) opphørte for Ringes i 1997 og medførte en nedbemanning på ca. 800 personer. Markeringen av ”Livet uten TCCC” og starten på ”NY TID” skjedde i Arendal 30. september, og 1. oktober var man klar til å møte en ny konkurrent med nye rammebetingelser, ny produkt-portefølge, nye muligheter og nye utfordringer. I avviklingsavtale med TCCC inngikk imidlertid at Ringnes-bedriftene skulle fortsette å produsere Coca.Colas produkter inntil deres eget produksjonsanlegg var på plass.

I 1997 overtok Orkla den resterende del av aksjene i Pripps Ringnes AB.

19. juni 1998 kunngjorde The Coca-Cola Company og Pripps Ringnes AB at de var kommet til enighet om en intensjonsavtale for styrt avvikling av selskapets mangeårige samarbeid også i Sverige. Det innebar at produksjonsbedriftene i Ringnes skulle fortsette å tappe Coca-Cola produkter inntil  TCCC hadde etablert egen produksjonskapasitet i Norge. For Arendals Bryggeri innebar det i praksis at bedriften tappet Coca-Cola frem til 31.01.99

Lerum AS i Sogndal hadde i lengre tid vært lisenstapper for Pepsi-Cola men denne avtalen ble avviklet og Ringnes overtok som ny tapper med basis i en meget langsiktig lisensavtale. Første tapping av Pepsi- Cola produkter i Arendal fant sted 08.12.98

Fra 1. september opphørte samarbeidet med Heineken Brouwerijen N.V  om lisensproduksjon av Heineken i Norge. Fra denne dato ble produktet solgt gjennom en importør.

I begynnelsen av 1998 startet et nytt felles prosjekt – ”Konkurranseevne”-  for Pripps Ringnes som skulle skape et solid fundament for det videre kostnadseffektiviseringen innen konsernet. Man sammenlignet seg med forskjellige avdelinger i flere utenlandske veldrevne bryggerier slik at man kunne etablere måltall for ”Best Practice” uttrykt i kroner per liter. Da det igjen kunne være fare for at bryggeriet i Arendal ble et offer for strukturvurderinger, satte Arendals Pilsens Venner i gang en storstilt kampanje i 1999 for å beholde det lokale bryggeri og dermed bevare Arendalspilsen. Dagligvarehandelen, hotell- og restaurantnæringen kjempet for bedriften og ikke minst – APV samlet til sammen inn ca 16 000 underskrifter for å beholde bryggeriet! Dette sammen med de økonomiske beregninger og markedsmessige vurderinger førte til at styret i Ringnes a.s. besluttet å opprettholde produksjonen i Arendal.

Siden Arendals Pilsens Venner ble startet i 1995 har ledelsen i Ringnes Arendals Bryggeri satt pris på og vært takknemlig for den støtte som APV har gitt bedriften. Man vil særlig fremheve kampanjen i 1999 som mobiliserte lokalbefolkningen. Men APV har gjennom det foreløpne tiår støttet bedriften på forskjellige måter, ikke minst ved klubbens formål som er å verne om Arendals pilsen produsert i Arendal og de mange aktiviteter som det har medført.

Leave a Reply