Arendals Bryggeri utfyllende historikk

Litt om øl og ølhistorikk

Hva er øl:

I Den store ølboken av Michael Jackson defineres øl som ”en hvilken som helst gjæret drikk som hovedsakelig fremstilles av maltet korn og er modnet med humle” Hertug Wilhelm den 4. av Bayern innførte den såkalte Renhetslov i 1516 som  bestemte  at øl kun skulle bestå av malt, humle og vann. I tillegg kommer gjær men det er ikke et råstoff. Tilsvarende lov ble innført i Norge 28.juni 1912 hvor det i § 1 står: ”Ved øl forstås enhver ved gjæring eller på lignende måte fremstilt alkoholholdig, udestillert drikk som ikke er tilberedt av eller tilsatt andre stoffer enn vann, malt, humle og gjær.”

Departementet begrunnet loven slik:

”Derved vil til enhver tid haves oversikt over hvilke stoffe der blir anvendt, liksom derved kan hindres bruk av stoffe der er sundhedskadelige eller tjener til at vildlede publikum med hensyn til ølets sande beskaffenhed.”

Overgjæret øl

Øl tilvirket av en gjærtype som flyter opp under gjæringen. Fra de eldste tider og    fremover var dette den eneste bryggemåten man kjente. Man visste neppe hva gjær egentlig var, men det var kjent at skummet som fløt opp under gjæringen kunne brukes til å sette i gang neste brygg. Gjæringen foregår vanligvis ved 15 – 25 grader C. Deretter får ølet modne i noen dager ved forholdsvis høy temperatur.

Undergjæret øl

Øltype der gjæren synker til bunns under gjæringen .I våre dager starter gjæringen ved 8 – 10 grader C og varer i 5 – 10 dager mens temperaturen styres ned mot null grader. Deretter lagres den ved denne temperatur i lengre tid.

Metoden ble utviklet av familien Sedlmayr i München i 1830-årene Bryggeriet hadde store og kalde kjellere men styringen av temperaturen var langt fra så presis som i våre dager. Christian Schous, som eide Schous Bryggeri, er visstnok den første som lanserte det såkalte ”bayerske”, dvs. undergjærede øl våren 1843 i Norge.

Øltyper

Nedenstående beskrivelser er hentet fra forskjellige skriftlige kilder utgitt over en lang tidsperiode i det 20. århundre. Eksakt produktbeskrivelse fra enhver tid forefinnes ikke, og de enkelte ølslag kan ha blitt endret noe over årene

Pottøl, svakt øl solgt i ”løs vekt” fra bryggeriet. Senere beskrevet som brygget på restvæsken etter at bokkølet var tappet av og gjæret med overgjær noen få dager i romtemperatur.

Godt søtt øl, overgjæret øl med lite alkohol og litt søtlig i smaken

Godt bittert øl, overgjæret øl med uttalt bittersmak

Skibsøl, overgjæret øl brygget for å stå til gjæring om bord på skip under lange sjøreiser, mørkt og med særegen røkt maltkarakter

Bayersk øl, undergjæret øl, aromatisk og mørkt

Dobbelt bayersk øl, undergjæret øl med høyere alkoholinnhold enn bayersk øl

Bokkøl, undergjæret øl, vanligvis mørkt og sterkt, sannsynligvis  6 – 7 volum- prosent alkohol.

Husholdningsøl, undergjæret, mørkt som bokkøl og av styrke som bayerøl

Pilsner, undergjæret  lyst  øl med en rik humlearoma. Ble lansert av Borgernes Brygghus i byen Plzen i det gamle Böhmen (Tsjekkia) i 1842

Bjor, undergjæret, brygget med høyt maltsukkerinnhold (stamvørter) og lite alkohol

Maltøl, undergjæret, brygget med det høyeste maltsukkerinnhold (stamvørter) og lite alkohol

Landsøl, undergjæret , norsk alkoholsvak øltype lansert i 1913

Lagerøl, undergjæret, opprinnelig et øl i bayerø/pilsnerøllklassen, senere betegnelsen på en  norsk alkoholsvak øltype som erstattet landsøl på 50-tallet.

Brigg, undergjæret alkoholsvakt øl lansert som felles lettøl for medlems- bedriftene i Bryggeriforeningen (mai 1972). Alkoholinnhols ca 2,3 %

Lettøl, som Brigg, men ikke lenger etter felles resept. Lansert i 1985

Eksportøl, mørkt og lyst, øl av pilsnerøltype men med høyere alkoholinnhold, ca 5,5 %

Juleøl, mørkt, søtt, aromatisk øl med alkoholinnhold over 6 %, fra 1936 til 1940 og deretter fra 1960. Men i 19??  ble det lansert juleøl med alkoholstyrke som pilsnerøl

Vårøl, brygget i årene 1967 – 1969,

For øvrig er det de senere tiår lansert en rekke ølmerker av forskjellig karakter og alkoholinnhold.

Vørterøl, alkoholfri korndrikk av malt, humle og vann tilsatt kullsyre Lansert av Schous Bryggeri i 1903 og berømt under reklamen ”Anbefalt av 400 Norske leger”. Detter er altså ikke et øl i vanlig forstand.

Tilleggsinformasjon om pilsner.

Boken ”Øl til glede” av tidligere informasjonssjef i  Den Norske Bryggeriforening, Øystein Øystå, står det at ”Når den (pilsen) oppstod nettopp i Plzen hadde det flere sammenfallende årsaker. For der første er vannet særdeles bløtt, noe som er nødvendig for pilsnerøl. Byen ligger midt i et distrikt som er kjent for verdens beste humle. De klimatiske forhold er perfekt for byggen .Dertil hadde man, som et resultat av århundrers tradisjoner i ølbrygging, store, naturlige kjellere for perfekt lagring.”  Bryggerne i Borgernes Brygghus var godt kjent med fremstilling av undergjæret øl og alt dette resulterte i det nye produkt som fikk navn etter byen det er brygget i, noe som var vanlig i Tsjekkia. Pilsner ble populær over hele Europa og ble benyttet som betegnelse på en øltype før noen rakk å registrere det som varemerke. På et tidspunkt bestemte Høyesterett i det tyske imperiet at betegnelsen pilsener bare kunne benyttes av det bryggeriet som opprinnelig hadde skapt denne øltypen. Andre bryggerier kunne bare bruke ”pilsener” som en tilføyelse  bak sitt eget navn på etiketten. Borgernes Brygghus registrerte først i 1859  betegnelsen ”Plzensky Pivo” (Pilsner øl) men senere samme år ble navnet endret til Pilsner Urquell (pilsner fra den opprinnelige kilde). I 1913 hadde bryggeriet en produksjon på  100 mill. liter og hadde salgskontorer i 34 land inklusiv USA og Egypt.

Eksakt når pilsnerøl ble brygget for første gang i Norge vet man ikke, men ølet fra Plzen fikk stor utbredelse i Europa i perioden 1850 – 1870 og ble eksportert til USA for første gang i 1870. Det nevnes at 1. mai 1880 ble den grønne Tuborg, Danmarks første pilsnerøl, lansert.

I Storbritannia har pilsnerøl vært produsert siden 1882  I Arendal ble produksjonen muligens påbegynt i  slutten av 1870-årene eller i begynnelsen av 1880-årene.

Tekniske forhold

Selv så sent som i slutten på 1800-tallet var  brygging basert på bryggerens erfaring og praktiske kunnskaper med begrensede tekniske hjelpemidler.   Øl ble normalt ikke brygget om sommeren. Termometer ble visstnok brukt første gang i forbindelse med ølbrygging i 1780.  Is ble brukt til kjøling. Den første amoniakk-kjølemaskin ble konstruert i 1873-76 og installert i 1877 i Drehersche Brauerei i Trieste. Som det står i omtalen: ”Die Bierherstellung wurde nun das ganze Jahr über möglich.  Prost!“

Man visste ikke hva gjær egentlig var før Louis Pasteur (1822-95) hadde gjort sitt banebrytende innsats på gjæringskjemiens og bakteriologiens område .Han oppfant også en metode til å unngå ettergjæring av øl og vin (pasteurisering). Nevnes må også Emil Christian Hansen (1842-1900) som utgav viktige arbeider om gjærsopp og bakterier og omskapte bryggeriindustrien,  Til sist nevner jeg C. J. N. Balling som utarbeidet et system som viser hvor stor prosent maltsukkerholdig ekstrakt som finnes i vørteren før gjæringen (stamvørter-styrken). I flere land angis stamvørterstyrken på  øletiketten istedenfor alkoholinnholdet.

Ølkvaliteten på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet kan ikke sammenlignes med kvaliteten i våre dager. Øl som var brygget om våren for sommersalg, hadde nok en betydelig redusert kvalitet. Også ellers i året kunne kvaliteten være så ymse.

Den norske Bryggeriforening

Denne forening ble stiftet 18. november 1901. Bortsett fra to mindre bryggerier, hvorav det ene var Agder Bryggeri, Risør, ble samtlige norske bryggerier, herunder Aktiebryggeriet i Arendal (Arendals Bryggeri), medlemmer.

Foreningens formål var å vareta og befordre felles interesser som samlet korporasjon så vel innbyrdes som overfor stats- og kommunale autoriteter, arbeiderspørsmål og sosiale foranstaltninger som berører bryggeribedriften samt å fremme kollegialt samhold.

Når denne forening trekkes inn, så er det fordi den har hatt avgjørende innflytelse på viktige saker for bryggeriene. Som eksempel nevnes prissamarbeid, øltyper, flasketyper, korktyper, opplysningsarbeid, ombringelse av øl, avgifter på øl, alkoholpolitiske spørsmål, arbeidsgiverforhold, opprettelse av en skandinavisk bryggerskole, teknisk og regnskapsmessig rådgivning, forskning, m.m.

Aktiebryggeriet i Arendal ble utmeldt og A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik ble innmeldt i 1909.

Leave a Reply