Skuteknut Prisen.

Historie

Som de fleste kjenner til hentet Gabriel Scott sin inspirasjon til sine sagn- og novellefigurer i sin egen lokale hegn. Pider Ro er i så måte et reversibelt paradoks av den lokale sjøfareren fra Omdalsøyra: Knut Skure Terjesen.

I motsetning til sin mer berømte novellefigur, lot Knut den store verden få et innblikk i hvordan hans hverdag fortonet seg når han en sjelden gang satte sine ben i land i Arendal. Hans fantastiske historier og utlegg var viden kjent i alle Europas havnebyer. På stotrende engelsk fremsto han som en seilende ambassadør for byen han elsket over alt på jord, og alt hva den inneholdt. Andre sjøfolk og fastboende i de byer han gikk i land, flokket seg rundt ham og var nesegrus av beundring for hans fortellerkunst og skryt.

Da han, en november dag i 1858 ble låret i seks fot med jord, var det ingen andre en presten og nabokona som var tilstede. Det ingen av de tre kunne forutse denne kalde vinterdagen, var at hans gjerning ville åpne Arendal som en av landets aller første turistbyer. I årene etter Knuts død valfartet mennesker fra det store utland til denne lille sørlandsbyen.

Den kjente arkitekt Otto Rehachel Haagensax sier i sin biografi:   “Dersom jeg ikke hadde været forundet at overhøre disse gennem utrolige sagn fra Sture Terjesen, ville det aldrigen ha faldet mig inn at andkomme denne herlige del av det vakre Norge, og derved ville denne kirke aldrigen have blivet realisert”   (ORH arkitekterte, som kjent, den gamle frikirke på Sjøverstø, nå hvile-hjem for fallende sjømenn i kamp) .

Statutter

“Skute-Knut-prisen” tildeles den organisasjon, bedrift eller person (-er), som på en særdeles måte har satt fokus på vår kjære Arendals Pilsner eller på vår by og derigjennom har gått i bresjen for vårt brygg.

Prisens størrelse og innhold fastsettes av til enhver tid sittende styre i APV. Styret er suveren i sin utvelgelse av prisvinner.    Prisen offentliggjøres på APV`s generalforsamling og overrekkes ved en høvelig anledning. Prisen er skal romme den ånd og fantasi som Knut Sture Terjesen en gang i vår fortid var et symbol for.

Leave a Reply