Ute i den dype skogen lå lille Heidi, - hun va' gul og blå hun var ør og svimmel under skogens himmel hun var banket opp fra topp til tå Hjemme lå han i sin seng så mjuk ektemannen som var fyllesjuk ør han var i toppen skalv det gjorde kroppen betraktet Heidi mer som kast og bruk Leppene var nå blitt ganske grå hjertet hadde stanset helt å slå oppe i guds rike der er alle like selv om de er gule og litt blå Ut han reiste på det store hav dette skulle også bli hans grav like før han døde ble han fiskeføde ute på et vilt og oppjagd kav Ungene de gråt jo dag og natt fostermoren sa det var no' pjatt så kom svartedauen angrep hele hauen alt som var igjen det var en katt